Behandling for spiseforstyrrelser

Tegn på spiseforstyrrelser

At mat og kropp tar for stor plass og styrer hverdagen eller er til hinder. Det er heller ikke uvanlig med humørsvingninger, angst og nedstemthet, i tillegg til vansker med selvbilde.

De ulike spiseforstyrrelsene

Selv om det er individuelle forskjeller i hvordan en spiseforstyrrelse ser ut, er det noen hovedtrekk som gjør at vi kan dele dem opp i ulike grupper. De vanligste er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Anoreksi: Er den restriktive versjonen, som er preget av begrensing i matinntak kombinert med høyt aktivitetsnivå for å redusere vekt. Dette fører til en undervekt, altså en BMI under normalområdet (på 17,5 eller mindre).

Bulimi: Er versjonen med kombinasjon av episoder med overspising og kompensering for å forhindre økning i vekt. Oppkast etter måltider er vanlig ved bulimi, men en ser også overtrening eller bruk av lakserende midler.

Overspisingslidelse: Er versjonen med episoder med overspising uten kompensering, samt høyt matinntak tross metthetsfølelse. Dette fører i de fleste tilfeller til vektoppgang. Fokuset er fortsatt en sterk trang til vektnedgang, og høyt fokus på mat og kropp, men altså uten restriksjon eller kompenserende strategier..

Angst, skam og depresjon

Et kjennetegn på at spiseforstyrrelsen har tatt feste, er at du kjenner på et sterkt ubehag ved matinntak og behov for kompenserende atferd som trening eller oppkast.

Et annet kjennetegn er trang til å holde kontroll og oversikt over matinntaket og/eller treningen. Det blir vanskeligere å være spontan og fleksibel. For mange går det utover sosiale relasjoner og trivsel i hverdagen. Det er derfor heller ikke uvanlig å bli nedstemt i forbindelse med spiseproblematikken.

Ved EmmaSofia-klinikkene er vi opptatt av at behandlingen skal bidra til å gi mer rom til vitalitet og glede i hverdagen, og gi plass til de områdene av livet som har blitt innskrenket som følge av spiseforstyrrelsen.

Psykoterapi

Tiltak i samtaleterapi for spiseforstyrrelser er basert på det som heter kognitiv atferdsterapi. Der ser vi på sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger, knyttet til spiseforstyrrelsen. Vi ser på hvordan spiseforstyrrelsen har påvirket livet ditt, dine mål for behandlingen , og hva som skal til for å få til endring.

En sentral del av behandlingen er å finne gode mål for hvordan du ønsker å ha det i hverdagen, og at arbeidet for å få til endring skal skje i ditt tempo. Behandleren står til rådighet ved å gi deg god informasjon og støtte underveis.

Medisinassistert behandling mot spiseforstyrrelser

Medisinassistert behandling kan vurderes etter, eller sammen med psykoterapi.
EmmaSofia har spesialkompetanse på området. Medisinassistert psykoterapi kan ha antidepressive og angstdempende effekter og bidra til at fastlåste tankemønstre og spisemønster lettere kan brytes, og du kan få mindre påtrengende negative tanker. Motivasjon og kapasitet til endring øker, og du kan få mer overskudd og energi.

Medisinassistert psykoterapi som traumebehandling

Medisinassistert psykoterapi innebærer at samtaleterapi brukes i kombinasjon med medisiner. I medisinassistert psykoterapi brukes ikke medisiner daglig. Medisin brukes kun et fåtalls ganger for å øke effekten av psykoterapien. Medisinene kan bidra til økt nevroplastisitet og bedre bearbeiding av følelser og utbytte av psykoterapien.

Medisinassistert psykoterapi kan vurderes for deg som både er deprimert og har angst, og som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av samtaleterapi og antidepressive medisiner. Fastlåste tankemønstre kan brytes lettere, og du kan få mindre påtrengende negative tanker. Motivasjonen til endring kan øke, og du kan få mer overskudd og energi.

Behandlingsprosessen kan bidra til å skape positive forbindelser i hjernen og gi varige endringer i tanker, følelser og atferd.